Jeg har nylig lært meg et nytt begrep: «The Black Pills Society.» Hva er det? tenker du kanskje. Jo, det er kort forklart de menneskene som infiltrerer den alternative media, og sprer løgner og propaganda. De gjør det for å diskreditere sannheten om hva som foregår i samfunnet og verden vår, skjule hva djup staten har gjort sånn at de kan fortsette med det de gjør, og spre dommedagsfølelser 24/7 sånn at vi mister alt av håp for framtia vår.
Etter at jeg begynte å se samfunnet vårt mere tydelig, har jeg vært igjennom ekstremt mange ups and downs, til tross for at det bare dreier seg om de fire siste årene. Politikk mista jeg fort interessen for i tidlig alder, fordi de bare krangla seg imellom, men nå er jeg nesten blitt avhengig av å følge med, fordi jeg higer etter å skjønne hva som foregår, og forstå på et dypere nivå hvordan de gang etter gang klarer å manipulere meg til å bli dratt inn i deres gas lighting. Det er virkelig fascinerende hvor mange ganger de har klart å lure meg, og de fortsetter å gjøre det.
Jeg har vært en ensom ulv hele livet mitt, bortsett fra de siste seks årene, hvor jeg har nytt å være alene, uten redsel for stillheten mitt eget selskap gir. Jeg har følt meg rar hele livet, min måte å tenke på, er ikke som andres, blir ofte møtt med; neimen, Tove hvordan kan du tenke slik, og jeg lurer på hvorfor folk er så redde for å si hva de virkelig mener.
Det er så mye snever tankegang, altså begrensa på alle måter, at jeg mista interessen for å delta i samfunnet, spesielt også fordi jeg ofte ble bedt om å være stille, ikke si noe, si mindre, ikke avbryte, og jeg krøp ofte tilbake til min lille grå hule, men der ble jeg ikke så lenge, fordi jeg ga aldri opp. Jeg kom alltid tilbake i lyset, fordi jeg er en som aldri gir opp, jeg kan ikke det, for det er å gi opp meg sjøl og det er igjen å gi opp Gud, og det vil jeg aldri gjøre.
Jeg lærer for hver dag som går, og jeg kjenner at jeg blir sterkere for hver dag som går, og jeg ønsker å si til deg, at når det ser ut som mørkest, det er da du skimter den lille strimen av lys som gir håp for menneskeheten, som jeg alltid gjør, når jeg er på de mørkeste stedene jeg kan være. Ikke gi deg sjøl dårlig samvittighet, for hvis du har levd som meg, og aldri blitt anerkjent for den du er, og gjør, så vil det bli en kamp for å se det gode i deg, for det er det bare du som kan gjøre. Det var det jeg lærte, at anerkjennelsen kommer innenfra deg sjøl. Det føles godt å bli sett av andre, men grunnlaget legger du sjøl sånn at du ikke blir avhengig av at andre ser deg.
Vi trenger å se at vi kan være noe godt, både for oss sjøl og andre, sånn at vi ikke mister troa på det gode, ellers vil det bare skape mistillit for hverandre, og verden lider på grunn av dette i dag. Å skape tillit til hverandre, vil ta tid, men det klarer vi, fordi det er slik vi mennesker i bunn og grunn er og en gang var. Vi bare glemte hvem vi er, som er ren bevissthet og kjærlighet.
Jeg har lenge snakket om å se vår egen styrke, for den er så viktig for kollektivet. I dag vil jeg også si, at vi får hjelp til å komme oss ut av uføret vi er i. Vi trengte det, fordi vi er så slitne mange av oss. For meg som er så vant til å være alene, og gjøre alt alene, må venne meg til å ta imot hjelp fra de som har krefter til det, og ikke minst tro at det finnes gode krefter der ute som vil menneskeheten godt. For det var en tid tilbake, at jeg trodde vi ville få en ny resett, men det tror jeg ikke lengre.
For «The Black Pills Society» feilet nemlig i oppgaven sin.
«The Greatest Story Never Told,» er i ferd med å bli «The Greatest Story Ever.» Når verdier som ærlighet, oppriktighet, rettferdighet, og sannhet er i ferd med å bli de viktigste pilarene i samfunnet vårt, da blir det ikke så interessant å krype tilbake i den lille grå hulen min, da vil jeg være i lyset, og nyte at det nye samfunnet blir til, med hjelp av meg og forhåpentligvis deg. Å observere at de gamle strukturene i samfunnet smuldrer bort, gir meg håp, sjøl om Norge er så inni granskogen trege, på alt, som gir en følelse av å stange hauet hardt i en murvegg igjen og igjen og igjen …
Akk, ja, da er det godt å vende blikket mot USA, og den nye presidenten!
