Å være en menneskerettsforkjemper er verre enn risikosport, hvor du ikke lenger er trygg i ditt eget land. Under pandemien truet PST med å straffe deg, hvis du ytret deg kritisk om strømprisene. For to dager tilbake fikk jeg en truende melding på Messenger, hvor vedkommende snakket om en liste jeg var med på. Her er utdrag fra meldingen:
«Du er en av flere som aktivt har deltatt bevisst, og er på listen. Lenge har vi fått informasjon, innehar dokumentasjon, vitner … t.o.m. trusler har du utført. Mottok skjermdump her om dagen ift. innlegg fra VG. Ift. å grave hvor du kommenterer.»
Pragmatisk som jeg er, retta jeg først opp i skrivefeil, for jeg liker at det er ryddig. Men, som dere ser, så er det mye mere å ta tak i her. Jeg opplevde beskjeden som en trussel, og det kan ikke være noen som helst tvil om at vedkommende som sendte den meldingen til meg, vil true meg til taushet. I tillegg samarbeider vedkommende med VG for å ta slike som meg.
Jeg må si jeg ble overrasket over å få en sånn type melding på Messenger, og jeg vet også hvem det er, for vedkommende har ingen anonym profil på Facebook. Personen ble blokkert, men Messenger profilen er fortsatt der, som er merkelig. Jeg mener at profilen skal forsvinne når du blokkerer, men ikke i dette tilfelle. Må si jeg føler meg overvåket av dette mennesket, uten at jeg skal røpe hvem det er.
Jeg tenker at den eneste måten å få bukt med sånne trusler, er å åpenbare dem på sosiale medier. Å la dem få vite at vi vet hva de holder på med. Når det farlige kommer opp i dagslys, da sprekker det, akkurat som trollet, sjøl om det har vist seg å ta tid her i Norge.
Merkelig nok har jeg blitt roligere av denne meldingen. I begynnelsen ble jeg redd, og jeg sov dårlig om natten. Men dagen etter, kom roen tilbake. For jeg har ingenting å skjule, og vet at jeg ikke har gjort noe galt, ikke annet enn å true de som har makt og profiterer på folket.
Vi skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss sjøl!
Når ble det farlig å stå opp for menneskerettigheter i Norge? Hvor mange har mistet livet når de kom i veien for makten?
Vi skal ikke tåle så inderlig vel hva de gjør mot/med oss.
Istedenfor å la oss true til taushet, skal vi bli enda mere synlige, hørbare, ja, vi skal rope fra de høyeste fjell. Vi skal avdekke, avsløre, og bringe handlingene deres fram i lyset, sånn at alle ser hva de holder på med. For bare på denne måten kan ondskapen skrumpe inn og til slutt bli til støv.
Takk til alle forkjempere som står på for vår frihet, og våre menneskerettigheter. Det finnes ingenting som er viktigere akkurat nå. Jeg vet hvor farlig det kan være, men dere gjør det allikevel. FN sier at menneskerettsforkjempere har dårlige kår, og som mange vet, så blir varslere i Norge behandlet svært dårlig. De som varsler, mister alt; jobb, rykte, muligheten til å få jobb igjen, og mange opplever mentale og fysiske problemer. Svært mange snakker om at de angrer at de varslet i etterkant, for konsekvensene er så himla store.
Hvorfor er det alltid de som sier ifra som straffes, mens de som bryter lover og regler bare fortsetter med sitt? Det blir som regel ingen konsekvenser for de virkelige forbryterne. Dette er godt dokumenter av podkasten Avhørt, som gjør en glimrende jobb med å grave seg fram til sannheten. De er uredde, og jeg håper de vil fortsette med det viktige arbeidet sitt, som er svært etterlengtet, spør du meg.
Hvis flere våger å si ifra, så vil ikke de som sier ifra i dag, være så alene. De behøver støtte. Vi får heller ingen endringer uten å stupe ut i ukjent farvann. Sjøl vil jeg ikke klare å leve et godt liv, før ondskapen er skrumpet inn betydelig. For hvordan kan jeg ha det bra når så mange lider? Frihet og menneskerettigheter er noe vi må kjempe for i dag. Det kommer ikke flytende på ei fjøl, men er noe vi må ta et standpunkt til, og jobbe hardt for å beholde.
For hvis vi ikke gjør noe, vil vi miste vår frihet og retten til å leve et liv uten trusler hengende over oss. Jeg ønsker ikke å ha et sånt liv, og det er derfor jeg slåss, for meg sjøl og for resten av verdens befolkning.
