Blir vi lært opp til å bli nyttige idioter?
Jeg har aldri likt å gå på skolen, følte alltid at det var noe rart med hele opplegget. På ungdomsskolen satt jeg ofte og så ut av vinduet og drømte om å være helt andre steder og gjøre noe helt annet enn å lytte til en lærer som bare ønsket at jeg pugget engelske gloser korrekt eller skrev stiler for å få gode karakterer.
På nitti-tallet tok jeg en bachelor som barnehagelærer. Jeg husker at i faget religion valgte jeg og en annen elev å lage en bildebok om et religiøst tema, som var en svært ambisiøs plan, men som endte med laveste karakter. På den tiden fulgte jeg intuisjon og hjerte uten å tenke over alt arbeide eller om jeg evnet å gjøre det jeg ønsket. Jeg var i tillegg svært ustrukturert, som førte til at prosjektet gikk i dass.
Da jeg bestemte meg for å ta en del-utdanning i muntlig fortelling, ble jeg oppmerksom på min sterke angst for å prestere, spesielt når andre vurderte mine prestasjoner, og det var jo sånn det fungerte i denne utdanningen. Hensikten med studiet var å fortelle historier mens andre så og hørte på, og bli god til å formidle. Det var to ganger jeg greidde å slappe helt av mens jeg fortalte, og det var også de gangene de andre likte å høre på meg.
Den andre gangen var eksamen, hvor vi ble anbefalt å bruke et eventyr. Av en eller annen grunn, tror det er fordi jeg hater at noen forteller meg hva jeg skal gjøre, så skrev jeg en egen fortelling, som jeg var fornøyd med. Elevene lo av den i alle fall, og jeg var sikker på at det ville føre til en god karakter. Ikke bare hadde jeg lykkes å formidle historien min på en engasjerende måte, men jeg hadde også laget den sjøl. Men, faktisk så endte det med den dårligste karakteren, som først sjokkerte meg inn til beinet, men som jeg mange tiår seinere, skjønte handlet om agendaen til offentlig utdanning, som er å utdanne folk til å ikke tenke sjøl, ikke være kreativ og bruke av egne ressurser, men å kun anvende det som allerede finnes.
Mens jeg laget boka og skrev min egen fortelling, kunne jeg ha skåret høyt på kreativitet, men istedenfor fikk jeg bare negative omtaler, som gjorde meg trist og uengasjert. Dessverre ser jeg samme rigide skolesystem i dag, som har fjernet seg mer og mer fra sannhet, logikk, og fornuft med tanke på biologiske grunnprinsipper og hevder at menn er ikke lenger menn og kvinner er ikke lenger kvinner, og all den andre galskapen de holder på med. Men, det er vel kanskje slik det kan bli når vi lar oss diktere gjennom en lang utdanningsprosess. Mange av oss mister kontakten med vår iboende evne til å tenke sjøl, og la hjertet bli vår guide til å gjøre noe bra for oss sjøl og andre.
Jeg tror at når vi lar samvittigheten lede oss, så vil vi ta gode valg, både for oss sjøl og andre, som burde være en veiviser når vi manøvrerer oss gjennom det vi kaller for livet. Hvis dine valg fører til andres lidelse, da er du på feil vei, min venn, akkurat som villfarne politikere som kommer opp med den ene absurditeten etter den andre, for å fremme sine egne egoistiske planer. Det burde være en lett sak å gjøre gode gjerninger, og ikke vanskelig i det hele tatt, men politikere viser at de sliter daglig med å ta gode valg som folket har både glede og nytte av.
Mangler de samvittighet? Eller er de bare opptatt av makt, prestisje, og profitt for egen vinning, og velger å overse sin egen samvittighet? De bryr seg jo ikke om hvordan de blir vurdert av folket heller, og bare kjører på med den ene vanvittige planen etter den andre, som å begynne med gruvedrift på havets bunn eller å chippe katter. Jeg tror ikke det finnes noen som er mere frakoblet virkeligheten enn disse menneskene, bortsett fra de som står bak dem da, de som mest sannsynlig har lokket dem inn i honningfeller, som de aldri vil klare å komme seg ut av.
Det er der Jeffrey Epstein kommer inn i bildet, som var en som lokket politikere i feller, sånn at de kunne styre dem akkurat som de vil. Jeg er redd jeg bagatelliserte listen som kommer ut nå, og tror den har mye større betydning enn tidligere antatt. Det de viser oss, er bare en liten del av hele bøtteballeten, og jeg er spent på hvor langt de vil gå. Hvis alle navnene kommer ut, og videoer hvor de blir filmet, da vil folk som ikke visste, bli rystet inn til beinet. Det vil forårsake en masseoppvåkning, tror jeg. Ikke alle vil våkne, men mange. Men, dette vil nok mest trolig ikke skje med det første. Det vil ta tid, som alt annet i Norge.
Men, uansett hva som kommer ut eller vil skje i 2024, har jeg lært at det viktigste er å være tro mot en sjøl, og ha mot til å stå i det som er. Ha tillit til deg sjøl, til dine drømmer, lidenskap, og kreative påfunn, og våg å gi uttrykk for den du er gjennom ditt skaperverk. Det er da du føler på flyt, på glede, og mening med livet. Og er det ikke derfor vi er her?
