Jeg er blitt litt eremitt, spesielt med tanke på sjølrefleksjon, og tanker om hva som foregår i verden. Det er godt å trekke seg litt tilbake, for da får jeg bedre muligheter til å se meg sjøl lettere, som jeg mener er essensielt i disse oppvåkningstidene vi står oppe i. Jeg hadde et stort behov for det nå, og det passer også godt, når gradestokken går mot minus 10.
I dag så jeg et intervju med Mike Adams og David Sorenson, som snakket om en oppfølger til «The Mystery of Israel.» Han nevnte at han hadde hatt en drøm, hvor folk ble forent bortenfor religiøse tilknytninger, raser, og etnisiteter. Det gikk opp for meg, at det har vært mitt formål de siste to årene, å bringe folk sammen, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. I perioder har jeg vært litt «lost,» men har alltid kommet tilbake til mitt opprinnelige mål.
Mitt bilde er av jordkloden og folk som holder hender rundt hele kloden, og beskytter den med omtanke og kjærlighet. Bildet er symbolsk, og veldig sterkt, og jeg griner, fordi kjærligheten mellom folk er så slående, og intensjonen vår om å behandle kloden vår med fornuft og respekt for hva den er, skinner så sterkt igjennom.
Jeg mener at vi lever i en simulering, en matrix, som også er blitt erkjent i msm. Hva som er hensikten med å være i denne simuleringen, virker til å oppleves ulikt fra person til person. Det har kommet frem en rekke tanker om det, men jeg har funnet ut at jeg vil gå for det jeg mener er viktig. Jeg tror at meningen med å være her, er å få individuelle erfaringer ved å manifestere, for å lære hvordan vi skal bruke de mektige kreftene våre, og hva som skjer når vi bruker de på noe som er destruktivt kontra framfor noe oppbyggende. Det vi manifesterer påvirker det kollektive, og derfor er det viktig å være klar over det, fordi det gir ulike konsekvenser.
Så har vi en annen faktor her, og det er kampen mellom det gode og det onde, som jeg mener eksisterer i simuleringen, ikke i 5D, men her vi befinner oss nå. Vi er i en veldig spesiell tid, en oppvåkningstid, hvor de mørke kreftene som har regjert på jorda veldig lenge nå, kollapser. Som jeg ser det, så deles vi opp i to tidslinjer, den ene fortsetter å være i 3D og den andre er i 5D. Det som skiller disse dimensjonene, slik jeg ser det, er at 3D er stiv, fastlåst, primitiv, hvor folk ikke evner å endre på seg, og fortsetter å tro på og adlyde stat, regjering, gamle systemer i helse, rettsvesen, politikk, psykiatri, barnevern osv., mens 5D tidslinjen er bevegelig, fleksibel, visjonær, hvor folk evner å endre på seg, og ikke minst ta ansvar for seg sjøl, og forstå at vi alle er en del av både problemet og løsningen. Dette er veldig kort forklart, men litt av hvordan jeg tenker.
For å være ærlig, så er jeg en tanke sjokkert over hva jeg sjøl har tillatt i årenes løp, som f.eks. å la krig være normalt, at barn dør av fattigdom og opplever ekstrem misbruk av voksne, at helse er et sjukt konsept hvor noen mennesker alltid må være sjuke eller å dø for å holde systemet i gang, at det er kapitalisme og konkurranse som holder sivilasjonen oppe, når sannheten er at alt dette er ekstremt primitivt. Man skulle tro vi befant oss i steinalderen, litt mere moderne kanskje, men ikke med tanke på hva folk kan finne på å gjøre mot hverandre. Det er så mange som lar seg korrumpere, som selger sjela si, for en følelse av trygghet eller hva det nå er folk søker.
Jeg er lei av å leve på den måten, og ønsker noe annet. Min hensikt er å bringe folk sammen, men jeg gjør det ikke for enhver pris. Det må være visse verdier til stede, som respekt for hverandres ulikheter, og et ønske om å virkelig lytte til hva den andre har å si. Som jeg sa, det vil bli to tidslinjer, tror jeg, og jeg kommer ikke til å fortsette å være i 3D. Jeg er på vei til 5D, og befinner meg mest trolig midt imellom. Den primitive måten vi lever på, er over for min del.
Jeg er i en endringsfase, og det er derfor jeg behøver mye tid for meg sjøl. Det er lettere å fokusere på hva jeg trenger når jeg ikke har folk rundt meg hele tia, sjøl om det kan oppleves både hyggelig og godt. Jeg lar meg inspirere av mennesker som vil hverandre godt.
Hva tenker du om det? Er du også i en endringsfase?
