Jeg begynner å tro mer og mer at det er noe helt utrolig som skjer nå, som vil endre livene våre for evig og alltid. Men, det beror på hvordan vi velger å ta det. Om vi vil svømme ut og ri på bølgene eller bli fullstendig overkjørt av dem. Det er opp til hver og en av oss, men jeg kjenner at jeg er spent, og vil gjerne ri på bølgene.
Jeg snakker naturligvis om dette fra et spirituelt, vanskelig å finne et annet ord for det, perspektiv, og jeg mener at det er ingenting som betyr mere enn det akkurat nå. Sjøl om det virker til at verden er blitt helt koko, som er en realitet, så skjer det også noe annet, hvor en bevissthetsbølge «farer» over jorden, og gjør at mange våkner til en annen realitet.
Spørsmålet er hvordan vi rir på bølgene, og Jean Nolan i Inspired har mange gode forslag, sjøl om de kanskje ikke er så velkomne for alle og enhver. Hver gang jeg snakker om at vi må ordne opp og ta ansvar for vår egen skygge, så får jeg veldig lite respons, så min erfaring er også den samme som hans.
Han sier bl.a.:
«There is no savior that can do something for you that you are not willing to do for yourself.»
Det handler ikke bare om det ytre, med kaos som vi opplever nå, med finansiell kollaps, tap av jobb og omdømme, økonomiske utfordringer, osv. osv. Det handler like så mye, eller enda mere om det indre, hvis man klarer å åpne seg og ta inn verden i et større bilde, som betyr at vår bevissthet har alt å gjøre med det som skjer i verden akkurat nå. Ved å utvide vår bevissthet, og hva jeg legger i det, er å bli kjent med skyggene våre, de som vi ikke vil vedkjenne oss, la de komme opp i lyset og gi slipp på dem, men også erkjenne at vi kommer fra et univers som er uendelig.
Jeg merker at når vi ikke kjenner oss sjøl på godt og vondt, så blir vi gjerne styrt av det vi ikke vet om. Det er der triggerne kommer inn i bildet, og jeg kjenner veldig godt til dette, hvor jeg kan reagere automatisk på noe en person sier i et kommentarfelt, istedenfor å være mere nøytral i følelsene slik at jeg ikke lar meg overvelde.
Når vi har fått skyggene opp i dagen og lyset, så blir det lettere å se hva som kontrollerer oss, og kan ta et mere bevisst valg på hva vi vil gjøre med det. Det handler også om relasjoner til hverandre. Når vi kjenner våre gode og mindre gode sider, så er det lettere å være mere tolerante til hverandre. På denne måten kan vi begynne å bygge nye måter å forholde oss til hverandre på, som gagner kollektivet på en bedre måte enn hva vi ofte opplever nå.
Vi behøver ikke å ha dårlig samvittighet eller bære på skyldfølelse for hvem vi er og hva vi har gjort i fortiden, men heller tilgi oss sjøl for det og gi slipp. Det er det som vil bringe oss videre, som vil gjøre oss i stand til å ri på bølgene som vil komme.
Gleder du deg? Eller er det noe du kvier deg for, denne «nye» verden som vi enda ikke har sett enda?
