De fleste av oss vil leve i trygghet av det vi allerede vet, og frykter forandring, selv om vi har levd et liv basert på løgner. Vi tviholder på tillært atferd og kunnskap, og nekter å lytte til hva andre har å si. Jeg mener at tia er inne for å gjøre noe med det nå, før det er for seint. Vi har ikke mere tid på oss, for toget står på perrongen, og da må du vite hvor du skal. Da gjelder det å prioritere riktig, men samtidig så har alle et fritt valg. Jeg kan ikke tvinge deg til å gjøre det jeg vil, og du kan heller ikke tvinge meg i den retningen du vil ha meg.
Jean Nolan, en country artist, som startet You Tube kanalen «Inspired,» sier:
«The truth is so strange that most will reject it!»
Jaggu er han inne på noe der, men hva er sannheten?
Jeg tenker mest på å være sann mot den jeg er, og at vi alle har en individuell reise i møte med oss sjøl, med både det ubevisste og bevisste. Min redsel har vært å erkjenne mitt eget hat og forakt til de som er annerledes, men også min frykt for å se min egen skaperkraft. Derav ligger elitens makt over oss, at vi ikke skjønner hvor kraftfulle vi er. Hvis alle anerkjente sin egen sjelsstyrke, da ville spillet være over på et øyeblikk. De frykter det mere enn noe annet, men siden det er så mange av oss som ikke vil anerkjenne seg sjøl, så kan de fortsette med løgnene sitt.
Jeg har erfart at det nytter ikke å ta snarveier på veien mot lyset. Vi må gjennom mørket før vi kan erfare kraften vår til fulle, men mange av oss er så redde for mørket i oss, at vi orker ikke å se på det. Noen av oss stiger rett opp i en sky av «love & light,» for å slippe å forholde oss til det mørket i oss. Mange New Agere gjør det, og jeg har sjøl vært der; men vi kan ikke flykte fra oss sjøl, for mørket vil innhente oss samme hvordan vi prøver å unngå det.
En annen ting; hvordan kan vi se andres mørke, når vi ikke ser vår egen skygge? Det er kanskje derfor så mange av oss nekter å høre på helt ville konspirasjoner, hvor noen forsøker å ta livet av oss daglig. Noen er de jeg kaller for «non-humans,» fordi jeg tror ikke de er mennesker. De har ikke hverken hjerte eller sjel, og eier ikke empati for mennesker, kun forakt. Det er de som holder i trådene, mens alle «puppets’ene» gjør som dem sier, mange i blind uforstand.
Hvordan kan vi tro på noe sånt, at myndighetene ikke vil oss vel, når vi ikke våger å bli kjent med vårt eget hat? Vi må slutte å legge livene i deres og andre offentlige institusjoners maktgale hender, og ta hundre prosent ansvar for oss sjøl, vårt mørke, vår skaperkraft, og «step up the game!»
Jesus har heller ikke sagt, at han skal gå veien for oss. Han vil gå veien med oss, men ikke for oss. Det er en distinkt forskjell på med og for. Det betyr at skyggearbeid er noe du sjøl må ta ansvar for, og ikke legge det i andres hender. Ja, tøft er det, men det arbeidet må gjøres.
Bjørn Eidsvåg sier: «Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg. Du må gå de sjøl, men eg vil gå de med deg, eg vil gå de med deg.»
Vi er «infinite consciousness,» men før du skjønner rekkevidden av det, må du gå alle skrittene. Når du erkjenner din egen verdi som menneske på tross av mørket du har i deg, da har du kommet et langt stykke på vei. Frykten for å være et ondt menneske, som eliten har innprentet oss i hundrevis av år, vil minske, og en dag så er det borte. Da har de ingen makt over deg, og du blir satt fri.
Jeg mener at vi klarer det denne gangen, å bli satt fri fra matrixen. Vi får hjelp, men vi må også trå til sjøl.
