Det er søndag, og sola skinner. Om litt skal jeg ta meg en tur ut og nyte en gryende vårfølelse. Men først, må jeg skrive noen ord som ligger på hjertet. De kom etter å ha hørt på JC Kay, som har You Tube kanalen Quantum Truths. Hun tilbyr Tarot-kort readinger bl.a. men har skjønt at det ikke er veien å gå. Sjøl har jeg i årenes løp henvendt meg til mange spå-tjenester, men fant ut at det er det ikke noe særlig vits i. Akkurat som JC Kay, så skjønte jeg at svaret sjelden ligger i å spørre andre om råd til enhver tid.
Det er interessant at så mange av oss spør etter datoer hele tia, for når det og det skal skje. For min egen del, så syns jeg det er vanskelig å stå i ubehaget. Det er mye stygt som skjer i Norge og resten av verden, og det kan bli overveldende til tider. Det hadde vært fryktelig moro om noe bra skjedde snart, kan jeg tenke.
Jeg er en person som liker å ha det ryddig rundt meg, fordi jeg blir fort stressa av rot utenfor. Da kan du tenke deg hvordan det er for meg å se på hendelsene i verden i dag. Derfor prøver jeg å kontrollere stresset ved å spørre om datoer, spesielt hvis noen har sagt at noe fint skal skje da.
Jeg vil tro mange har det som meg; at kanskje du også blir like stressa som meg.
Jeg vil altså vite når det blir bedre, for å kunne kontrollere følelsene jeg har inni meg. Men det blir jo som å leke mus og kattleken. Derfor har jeg prøvd å finne en annen måte å møte mine følelser på, ved å bli mindre passiv og mere aktiv, og det fungerer bedre. Jeg bare slutta å vente på datoer, og på noen som skal komme og redde meg.
Istedenfor begynte jeg å se på hva jeg kan gjøre akkurat nå. Jeg spurte meg sjøl om hva som skal til for at jeg skal føle at det skjer noe, og svaret er ganske enkelt: Ved å gjøre noe sjøl, ved å sette i gang en handling som fører til noe positivt for meg og andre.
På den måten føler jeg at jeg er en del av det som skjer i verden i dag.
Jeg ønsker intenst endring til det bedre på de fleste områder i samfunnet, og hvis de endringene skal skje, da er jeg nødt til å se på hva jeg sjøl kan gjøre. Jeg kan ikke vente på en redningsmann eller -kvinne. Jeg er selve redningspersonen i både mitt eget liv og i andres, kollektivt sett.
En annen ting; har du sett hvor mye fryktpropaganda det er i både mainstream media og alternativ media? Hver gang vi ser på dårlige nyheter, så mater vi dem sånn at de vokser seg større og større. Til slutt så manifesterer vi dette ut i livet, som vi ser det har gjort.
Så, kanskje vi heller skal bruke mere tid på hva vi kan gjøre med samfunnet vårt i dag? Det er så mye vi kan gjøre, hvis vi slår oss sammen. Vi vet nå at staten og politikerne aldri vil gjøre noe for oss. Kanskje vi da skal snu ryggen til dem, og heller bruke tid på å finne løsninger uten hjelp av staten? De har jo vist ganske tydelig og klart at de ikke bryr seg om oss, men vi behøver jo ikke å fortsette å høre på dem.
Hva gjør vi f.eks. med sykehus, og alle som slutter i protest, fordi ledelsen ikke hører på dem? Eller hvordan skal vi sjølberge oss med mat framover? Hvordan kan vi finne løsninger hvor staten ikke er involvert? Jeg er hundre prosent sikker på at vi er nødt til å tenke på dette nå, for samfunnet vil falle sammen. Det ser vi veldig tydelige signaler på. Derfor må vi slutte å være passive, og slutte å vente på at andre skal redde oss. Du må være din egen redningsmann eller -kvinne.
Vi er også så vant til at staten tar seg av alt, men vi kan ikke ha tillit til staten lenger, for staten vil falle sammen. Hva gjør vi da? Hvordan vil du forsørge din familie uten staten? Jeg er sikker på at du har masse ideer til hva du kan gjøre, men det krever noe av deg. At du endrer deg.
Kanskje vi skal slutte å vente på at alle andre skal endre seg også? Ja, jeg vet; det er skummelt. Men kanskje vi må? Eller kanskje vi kan la være. Det kan vi sikkert. Men jeg vil ikke være den som henger etter. Jeg vil være med inn i den nye tia. Ikke med slipset på halv fem, men forberedt og klar. Vil du være med?
