Jeg opplever at det er mange som blir frustrert over hva som skjer av urettferdighet i verden, og at de ikke helt vet hvordan de skal bli en aktiv medspiller for å motvirke tendensene vi ser i vårt samfunn.
De siste tre årene har vært et skikkelig berg og dalbane av følelser inni meg, fra sjokk til kognitiv dissonans, og deretter ekstreme gråtetokter til glødende raseri. Hva jeg prater om? Jo, alle som blir kalt for konspirasjonsteoretikere vet hva jeg snakker om. Vi har ulike navn på det. Noen kaller det for «The Great Awakening» mens andre bruker uttrykk som «The Great Reset». Hvis jeg hadde visst dette på forhånd, før plandemien, da ville jeg mest sannsynlig ikke ha trodd et ord. Jeg ville ha stempla det som konspi-tøv fra ende til annen, og bare fortsatt med mitt hverdagsliv. Det betyr, at jeg må ha det rett i fleisen før jeg kan bli oppmerksom på noe som jeg ikke har sett før.
Men, hva er det jeg har sett da, og hvorfor blir jeg ikke trodd når jeg snakker om mine opplevelser? Mine erfaringer etter å ha blitt et trofast UNN medlem, forøvrig den eneste nyhetskanalen jeg stoler hundre prosent på, kan jeg forstå at folk blir overvelda. Det de snakker om på den nyhetskanalen, er jo enda villere enn det som blir skrevet om, i til og med alternative medier. Jeg skjønner veldig godt at folk blir skeptiske, og jeg er sjøl blitt den største skeptikeren av dem alle. Det skal mye til før jeg tror på en historie, og jeg stiller alltid spørsmål til om den er sann eller ikke.
Ta f.eks. alternative medier. Tidligere så trodde jeg at de var de eneste vi kunne ha tillit til, men dette er ikke tilfelle lengre. Har du lagt merke til at alle i alternative medier sender akkurat de samme nyhetene? Akkurat nå så snakker de om ballongene. Du vet sikkert hva jeg refererer til. Hvorfor gjør de det tro? Jeg mener at de har samme mål som mainstream media: Å skape frykt i befolkninga, og få deg til å tro på noe bestemt. Altså kontrollere din oppfatning av noe, og ikke minst å ta oppmerksomheten vekk fra det som virkelig skjer i verden.
Hvis jeg sier at alternative medier er like gode på fake news som mainstream media, hva tenker du da? Kan jeg si noe sånt, eller vil du bli sinna på meg nå? Er det mulig at de som tror på alternative medier også er angrepet av kognitiv dissonans? Det betyr naturligvis, at også jeg kan være det. Men, når det er sagt, jeg lager reportasjer til UNN, og har bestemt meg for å gi dem en sjanse. Jeg har altså et personlig motiv for å tro på dem og de verdiene de står for som er forenlig med mine. I tillegg har jeg vært med på «Real Talk» med den faste nyhetsoppleseren Sunny Gold som leder programmet, hvor jeg fortalte om hvordan det er å være en «field messenger,» og jeg har kontakt med teamet som redigerer reportasjene via mail eller zoom.
Jeg har altså personlige opplevelser med mennesker som jobber i UNN, og kan gjøre meg en oppfatning av hvem de er, og om de er troverdige som mediefagfolk. Så langt, så har de ikke skuffa meg. Teamet er alltid snille mot meg, uansett hvor dårlige reportasjene mine er. De er gode til å redigere og kan transformere mine videoer til mere profesjonelle nyhetsinnslag. Men, de reportasjene som vi står for, har en amatør preg over seg, nettopp fordi UNN satser på slike som meg som ikke har en utdanning eller kursing på journalistikk, mediearbeid, filming osv. osv. På den måten har jeg fått en unik mulighet til å være med på noe jeg ellers ikke ville ha fått.
Hele målet med UNN’s satsning på amatører, eller mennesker som er interessert i å gjøre en forskjell i sitt lokale distrikt, er å være en motsats til mainstream media. Dette er noe jeg vil være med på, å forandre dagens mediesirkus til noe folk faktisk kan ha tillit til. Kan jeg bli lurt? Jo, naturligvis, men jeg finner ikke ut av noe før jeg prøver. Så, min anbefaling til deg som virkelig ønsker å gjøre en forskjell, er å finne noe du syns er interessant, og som kan ta deg bort fra den lammende følelsen av å ikke kunne gjøre noe med det du ser i rundt deg.
Det er alltid noe man kan gjøre, som f.eks. besøke den gamle og skrøpelige naboen som behøver litt oppmerksomhet og kanskje litt praktisk hjelp, eller være med på Gateteam Oslo som hjelper rusbrukere. Det behøver ikke å være så mye, men at du føler at du gjør noe i alle fall. Det er en måte å komme seg ut av «Hvis jeg skal gå videre og endre meg, så er du nødt til å endre deg først» -type tankegang. Hvis vi tar fokuset bort fra dem vi ønsker å nå frem til, men som vi ikke når frem til; hva kan skje da? Kan det åpne seg nye muligheter for både deg og andre?
En medmenneskelig handling har veldig mye å si for kollektivet, og vil gjøre underverker, ikke bare for deg, men for den personen du hjelper. Og, det koster ingenting, annet enn et godt hjerte og tid.
