Hvor lenge har ikke jeg vært forvirra med tanke på hvordan verden egentlig er. Jeg vil fortelle at jeg fortsatt kan føle meg desorientert, men ser på det som en del av min utfoldelse mot en større bevissthet rundt meg sjøl som både menneske og sjel. For et år tilbake ble jeg, på ekstremt kort tid, klar over en virkelighet som var totalt ukjent for meg tidligere. Det fikk meg til å ønske å vite mer og mer om oss og universet, med tanke på at vi ikke er alene. Det finnes mange beboelige planeter utenfor vårt solsystem, galakse eller hva det nå heter. Noen er mennesker og andre er «off-worlders,» som jeg liker å si, med ulike type raser.
I begynnelsen da jeg la ut mine innlegg, hvor intensjonen var å vekke andre til å forstå hva jeg akkurat hadde begynt å se, spesielt med tanke på de giftige vaksene, fordi jeg ønsket ikke at noen skulle bli skada eller dø av den, var det noen FB-venner som mente at jeg ikke skulle skrive om alt det negative. De mente jeg måtte være forsiktig med hvem jeg brukte energi på, og ikke gi noen mer makt enn de allerede hadde.
Det jeg har lært om energier, er at hvis vi gir noe energi, så vokser og utvider det seg. Det spiller ingen rolle om det er negativt eller positivt. Så lenge det får oppmerksomhet så vil det vokse seg større. Kanskje det er derfor myndighetene i Norge fortsatt virker til å ha mye makt over oss, sjøl om vi har prøvd i det uendelige å få dem til å slutte med å skade oss. Jeg har vært med på demonstrasjoner uten at det har gitt noen som helst resultater, og jeg har skrevet innlegg for å gjøre andre oppmerksom på hva myndighetene holder på med. Gjentatte ganger har vi opplevd at de ikke hører på oss, og at de driter fullstendig i oss og våre behov.
Jeg vil si at fra jeg starta med å skrive om myndighetene og til i dag, har jeg gitt dem utrolig mye makt, ved å gi dem oppmerksomhet, og mest negativt. Det har gått opp for meg at dette ikke fører til noen meningsfulle endringer, bortsett fra at jeg får ut litt frustrasjon i ny og ned. I tillegg til dette er jeg ute av «jeg behøver en helt som kan redde meg-bobla,» som kanskje var den sterkeste årsaken til at jeg ikke hørte på de menneskene som prøvde å fortelle meg at jeg får det jeg bruker energi på. Jeg var også altfor sint, rasende, opprørt, over å lære at jeg har vært en slave siden engang. Mitt behov for å gi uttrykk for mine sterke følelser vant over fornuften, og jeg ville at myndighetene skulle høre hvor skuffet jeg var over «arbeidet» deres.
Det jeg vil legge vekt på er min redsel for å utvikle og vokse som menneske og som sjel. Det er det som holder meg tilbake, og som alltid har holdt meg tilbake. Selv om jeg ikke har behov for å være sammen med mainstream tenkende mennesker, så har jeg et behov for å være sammen med likesinnede. Men selv i sånne typer grupper, såkalte «truther» grupper, holder vi oss sjøl tilbake fra å ekspandere. Vi kan også være våkne på et tema, men fullstendig blinde for noe annet, hvilket jeg vil tro er helt «normalt,» men som kan føre til at vi forsvarer vårt synspunkt uten å være villige til å lytte til andres. Pluss at det er mange som ikke vil innrømme at de tar feil, og kanskje ikke vil gi til kjenne at vi ikke vet hva vi snakker om. Alt dette hindrer vekst.
For noen uker tilbake fikk jeg kontakt med en kilde som har vært veldig lærerik for meg, og som har ført til at jeg har greidd å legge noe bak meg, og gå videre i min utvikling. Egentlig så tror jeg at det var fordi jeg var klar for det, og derfor førte det ene til det andre. Jeg er overbevist om at jeg ikke var klar til å ta imot budskapet om at vi tiltrekker oss det vi bruker energi på for et halvt år tilbake. Informasjonen er dog ikke ny for meg. Like før jeg utvidet mitt læringsfelt for kanskje to år tilbake nå, mediterte jeg hver morgen og kveld, og jobbet med å bli mere mindful. Visualisering og manifestering var også viktige metoder for å forbedre min livssituasjon.
Det jeg sitter igjen med er at endringene må komme fra hjertet, og føles. Det nytter heller ikke å bare tenke på hvordan jeg sjøl skal det bra, men å jobbe for at hele verden skal bli et bedre sted å bo for alle. Jeg vet også at jeg kan hjelpe andre ved å jobbe med meg sjøl på et indre plan. Mening; at jeg bearbeider mine sår fra fortiden, at jeg healer meg sjøl både mentalt, følelsesmessig, fysisk og åndelig, for alt vi gjør påvirker andres energifelt enten positivt og negativt. Samtidig vil jeg bruke min energi på å finne løsninger på hvordan vi skal bygge en ny fremtid hvor ingen blir forgifta av skadelige stoffer i luft, vann, jord, uten å involvere myndighetene i det. For som vi vet, så driter de i oss, uansett hva vi gjør, så kanskje vi skal begynne å gjøre noe uten dem.
Hvordan vi kan gjøre noe som helst uten dem vet ikke jeg, men hvis vi kan begynne å snakke om løsninger, så vil det kanskje manifestere seg for oss. Jeg er i alle fall lei av å hele tiden føle at jeg går i sirkler uten at noe positivt fødes, så derfor vil jeg prøve noe annet. Jeg tror også at vi kan lære av hverandre, men at det er nødvendig på samme tid å ha respekt for hverandres ståsted, og ikke pushe andre til noe de ikke er klar for å ta imot.
Har du tenkt på noe av det samme så kommenter gjerne. Hadde vært hyggelig om andre tenker det samme som meg.
