Da har jeg vært tilstede på min aller første rettssak i Tinghuset. Den varte i fire lange, svært ubehagelige timer. Planen var egentlig å ikke komme, og bruke naturloven til å unnslippe. Som levende kvinner og menn tilhørende i naturloven, kan vi takke nei til tilbud om forelegg og bøter. Men jeg kan ikke hele gangen i dette, og fant ut at jeg ville komme istedenfor. Hvis jeg ikke betalte, var jeg redd for å at politiet skulle fortsette å plage meg. I tillegg er jeg redd for at de skal komme på døra og tvangsinnlegge meg, fordi konspirasjonsteoretikere som meg er forfulgt nå. Det er sannelig ikke lett å stå opp for hva en tror på i disse dager. Det kan få store konsekvenser.
Så ville universet det sånn, at jeg fikk hjelp av en advokat to dager før selve rettssaken. Skal man først spille spillet deres, er det best med en advokat som kan reglene. Derfor var det muligens best å ikke forsvare meg sjøl. Ikke sikkert det hadde gått så bra. Men uansett, jeg er glad det er over. Å være tilstede i Tinghuset skapte mange følelser i meg. Gjennom rettssaken grein jeg, og var såra, sint, skuffa, fortvila og frustrert. Men Karoline som var min advokat var et lys i det alt det tunge som Tinghuset representerer.
Barbro Paulsen, hun var med på halve rettssaken som publikum, sa at denne rettssaken ville bli historisk. Dette er første saken som handler om en aksjon mot et Vaksinesenter hvor temaet vaksiner og vaksinebivirkninger ble belyst. Vi trodde aldri at det ville bli en sak i retten, grunnet det kontroversielle temaet; men det ble det altså, til stor overraskelse for meg, som ikke var psykisk forberedt i det hele tatt.
Jeg har gjort bare spede forsøk på å forstå naturloven, og kan alt for lite til å bruke det i retten. Allikevel var jeg forberedt på at jeg skulle forsvare meg sjøl med bruk av naturloven. Skjebnen ville det sånn at jeg fikk en advokat som forsvarte meg.
En av de tingene jeg tok opp i min forklaring var at jeg ikke trodde at vi var pliktige til å vise legitimasjon til politiet når de spurte. Det viste seg at det ikke stemmer. Vi kan få en bot hvis vi ikke identifiserer oss. Tenk, så ille er det. Når politiet er blitt mere og mere autoritetstro, og stoler blindt på både myndigheter og mainstream media, er det urovekkende at de har så mye makt. Politibetjent Henrik (intervju på Hemali) bekrefter noe om dette som er interessant å få med seg. De innrømmet også da de vitnet at de behøver å få vite navn for å kunne anmelde noen. I forelegget mitt hadde de konstruert en hendelse og smurt tjukt på. Når de har så mye makt som de har, og misbruker makten sin på den måten, da er det fare på ferde.
Hvem skal konfrontere politiet når de misbruker sin makt? Dommeren innrømmet også i en samtale med meg, at de behøver ikke engang å ha bevis for at jeg filmet på Vaksinesenteret. Det blir påstand mot påstand. Så ikke bare kan politiet lyve om hva jeg gjorde, men de kan også komme unna med det i retten. Politibetjent Henrik påstår at politiet bryter loven gang på gang. Det er en svært urovekkende holdning som naturligvis påvirker i stor grad hvordan politiet utfører sine tjenester over befolkningen. Hva gjør man når politiet sjøl er kriminelle? Hvordan skal vi kunne forsvare oss når de bruker ulovligheter for å ta oss?
Hva med politiets oppgave med tanke på å bygge tillit til ulike grupperinger i befolkningen? Den er helt klart ikke prioritert for de som er kritiske til regjeringens meningsløse globalistpolitikk. Her er dialogen ganske spent i og med at vi blir kalt for konspirasjonsteoretikere og enda til høyreekstreme. Vi er satt i samme bås som nazister, sjøl om vi er fredelige kvinner og menn som ønsker det beste for menneskeheten. Men siden politiet er forutinntatt på oss, som kan skyldes mainstream medias sterke påvirkningskraft gjennom deres indoktrinering, er jeg hundre prosent sikkert på at dette farget dem da vi var tilstedeværende i Vaksinesenteret på Tøyen torsdag den 27. januar 2022.
Hvis politiet skal lære noen å kjenne, og gjøre et forsøk på å forstå hva de enkelte grupperingene representerer, da kreves det at de stiller viktige spørsmål, er aktive og engasjerer seg. I tillegg ville jeg tro at å bygge tillit til de ulike grupperingene i samfunnet burde være første prioritet for politiet, og mye viktigere enn å bøtelegge folk. Å bli spurt om legitimasjon når man vet at man ikke har gjort noe galt, er for mange uverdig, og det var akkurat den følelsen jeg fikk da de spurte meg om det. Polititets væremåte overfor meg og resten av gruppen førte til en enda sterkere mistillit til dem enn tidligere. De viste klart og tydelig at de ikke er interessert i å beskytte oss fra å bli skadet, men å anmelde oss og bøtelegge oss, det er deres hovedprioritet nummer en. Trist som faen.
Politiet som vitnet mot meg la veldig stor vekt på på ordensforstyrrelse og hindring av driften på Vaksinesenteret. De var overhodet ikke opptatt av at vaksinene kunne gi bivirkninger, og at de som var ansatte på Vaksinesenteret, i verste fall skadet andre mennesker med giftige vaksiner. Det er tankevekkende, og sier mye om politiet vi har i dag. Det er klinkende klart at vi ikke vil få noe slags hjelp av dem til å stoppe galskapen. Vi ser at flere og flere får bivirkninger, og nå er det over 6000 alvorlige, og vi vet at det er bare toppen av isfjellet. Vi har sett at leger risikerer å miste jobben sin om de rapporterer inn bivirkninger. I tillegg får de ikke betalt for å gjøre det, og må gjøre det utenom arbeidstiden. Derfor vet vi at det finnes mange tilfeller som ikke er rapportert inn.
Nrk.no meldte om 80 barn som har fått hjerteposebetennelse. Det er som å få en kniv i hjertet når jeg vet at dette kunne være unngått. Barn har et godt og sterkt immunforsvar, og blir sjelden alvorlig sjuke. De står ‘an av, men allikevel så insisterte regjeringen på at barna også skulle vaksineres. Erna Solberg har proklamert på direkten på TV, at det er vår borgerplikt å ta vaksinen. Tipper det er fordi sentralbanken har aksjer i Pfizer, og at det er en grunn til at nettopp Pfizer har hovedprioritert foran andre vaksiner. Torleif Dønnestad har poengtert i en artikkel på Hemali, at departementet ikke ser det som «hensiktsmessig» å søke Pfizer om unntak for taushetsplikten, sånn at de kan informere oss om hva som er i vaksinen. Han spør om hensynet til Pfizer er viktigere enn hensynet til befolkningens informasjon. Tydeligvis er det akkurat det de mener, at deres forhold til Pfizer er av en viktigere karakter enn at vi skal få vite hva vi sprøyter inn i oss. For Solberg og resten av regjeringen er profitt viktigere enn menneskeliv.
Jeg vedder på at det kommer til å bli veldig mange sinte barn og voksne nå fremover, og jeg er spent på hvor de vil rette sinnet sitt mot. Det verste er at de ikke får hjelp til å bli bedre eller friskere, for veldig mange leger vil ikke innrømme at skadene har med vaksinen å gjøre. Det er også tydelig at de ikke vet hvordan de skal hjelpe, som også er tragisk. Jeg har så utrolig mye empati med de som får ødelagt livene sine, fordi de trodde at regjeringen og leger kunne man stole på; at de ikke ville skade noen. Men så feil kan man ta. De står tydeligvis ikke av veien for å gjøre nettopp det; å ofre noen av oss for profitt.
En annen ting som er urovekkende er at Legemiddelverket virker til å ha sluttet å undersøke innmeldte bivirkninger. Hvorfor har de stoppet? Det er et viktig spørsmål som vi har rett på å få vite om. Jeg vedder på at det er fordi det begynner å bli så mange bivirkninger at de vil dysse det ned for oss, og bruke samme taktikk som regjeringen, som vil holde skjult sine handlinger i 60 år. Disse personene har en svak evne til å ta ansvar for hva de gjør, hvis de i det hele tatt har den evnen. For meg virker det som om de ikke bryr seg om andre enn seg selv, og det går veldig innpå meg hvor lite empatiske de opptrer overfor oss.
Rettssaken har fått meg til å forstå hvor traumatiserende dette har vært for meg. Når politiet taua meg og Heiko inn til Grønland politistasjon, opplevde jeg det som svært skremmende. Jeg var redd for at de ville sette meg i fengsel, fordi de truet med det når jeg ikke ville bruke munnbind. De har uten tvil brukt skremselsmetoder for å sette meg ut, og de lyktes med det. Jeg har vært redd for politiet siden jeg var ei lita jente. Da fikk jeg ofte høre at hvis jeg ikke var snill ville lensmannen komme og ta meg. Det har vært en frykt i meg til i dag. Hver gang jeg ser noen i uniform kommer angsten. Hjertet begynner øyeblikkelig å slå fortere, og jeg kan kjenne svette på kroppen.
For ei kvinne som meg, som ikke har vært straffeforfulgt tidligere, men ser på meg sjøl som et godt menneske, virker det mot sin hensikt når politiet opptrer som om jeg er skyldig til det motsatte er bevist. De følger ikke rettsprinsippet om at en er uskyldig til det motsatte er bevist. Dette har de snudd helt på hodet. For dem er man i utgangspunktet skyldig, og de kan også bruke dette mot meg uten å legge fram bevis på at det virkelig stemmer.
Rettssaken har virkelig lært meg, at vi er fullstendig rettsløse. Det var den kunnskapen jeg hadde før rettssaken, og det er akkurat det samme jeg føler når rettssaken er over. Det er interessant at det de ber oss om i stevningen (brevet jeg fikk da jeg ble stevnet inn for retten) er å forklare oss i retten, for deretter å motta en dom. Ordene de bruker betyr mye. De uttrykker seg på en måte som tilsier at vi har gjort noe galt, og at vi er skyldige allerede før vi kommer inn døren til rettssalen. Vi har lov til å forklare hva som skjedde, men hvis ikke advokaten stiller deg de riktige spørsmålene, får du ikke fortalt alt du mener om det som skjedde, hvilket gjør at mye du sitter inne med av viktig informasjon går tapt.
Nå venter jeg på dommen, som også er et begrep som gjør meg til en skyldig. Jeg tror dette er gjort med hensikt for at vi skal bli lurt til å tro at det som skjer i rettssalen er lovlig, og at de er berettiget til å dømme oss sjøl om det ikke er begått en forbrytelse (etter naturloven må det må være en skade forvoldt på noen); hvilket jeg vet de ikke er. I stevningen stod det følgende: «…er tiltalt for overtredelse av Straffeloven § 181 første ledd, mv. samt til å møte for å motta dom i saken…» Etter måten de formulerer dette på, er jeg allerede skyldig, som er ment for å skape skyldfølelse inni meg. Hele brevet var ment for å skremme og intimidere meg, og få meg til å tro at jeg fortjener å bli straffet, sjøl om jeg ikke har gjort noe galt.
En annen ting er de svarte kappene de bruker som signaliserer makt, som også er ment for å skremme og intimidere oss. Spesielt aktor fra påtalemyndigheten hamret løs på meg med sine påståtte beskyldninger om hva jeg hadde gjort, og at jeg absolutt burde straffes hardt og betale dyrt for mine ugjerninger. Men til syvende og sist er det dommeren som har all makt i rommet. I mitt tilfelle var det en mann, som satt høyere enn oss andre i rettssalen. Han ble på en måte en allmektig figur som forventet total lydighet. Vi kunne ikke snakke med han før han henvendte seg til oss. For han er det lov å påpeke at kantinen stenger snart, (det var akkurat det han gjorde) etter at aktor hadde brukt en lang halvtime på sin sluttprosedyre, mens min advokat ikke engang hadde begynt på sitt forsvar av meg. Det opplevde jeg som svært arrogant fra hans side, og sjøl om jeg forstår at han ønsket å spise i kantinen, så virket det som at han ikke evnet å sette seg inn i hvordan jeg hadde det. At det faktisk betydde noe at en advokat hadde tatt på seg å forsvare min uskyld. Men mest trolig var jeg bare en sak for han, som han kan krysse seg ferdig med når vi går ut av rettssalen.
Mitt inntrykk fra de fire lange timene vi tilbrakte inne i det dystre lokalet var nedslående.
Hva jeg lærte:
- At vi er fullstendig rettsløse.
- At politiet kan påstå akkurat hva som helst, og bøtelegge meg kun ut ifra subjektive tanker om meg.
- At politiet forsvarer de som bryter menneskerettighetene. De har vist at de ikke er interessert i å beskytte befolkningen mot å bli skadet, men å la de som vaksinerer fortsette med sine ugjerninger, som er akkurat det regjeringen ønsker.
- At politiet kan forulempe hvem de vil ved at folk er pliktige til å gi dem deres identitet uten at de behøver en grunn for det. Dette er uverdig, og bidrar til mistillit til politiet. De sier de vil ha navn for å kunne anmelde, som betyr at de behandler alle som kriminelle sjøl om de ikke har gjort noe galt.
- At min mistanke av en korrupt rettsstat forsterker seg etter denne hendelsen. De vil ha fullstendig kontroll over kvinner og menn som er kritiske til dem, og rydde dem vekk. Enten skremme dem med bøter og forelegg, og hvis ikke det hjelper så tvangsinnlegger de dem på psykiatrien og tvinger medisiner på dem så de blir helt nedsløvet. Det siste jeg nevner har jeg ikke tatt opp her, men i tidligere innlegg.
Du får gjøre deg opp din egen mening om politi og rettsstat, og vil du dele dine erfaringer, så er du velkommen til det. Jeg legger ved et innlegg som beskriver hensikten med besøket på Vaksinesenteret på Tøyen til slutt:
Rebeller blir forfulgt og trakassert av politi og rettsstaten
Kilder:
Artikkel i Hemali om Politibetjent Henrik:
Politibetjent Henrik: Politiet bryter loven, igjen og igjen.
Artikkel i Hemali om departementets hensyntagen til Pfizer:
