For meg har det siste året, før dette nye tok over, vært den rene berg og dalbanen av tanker og følelser. Det var det året alt endret seg for meg, og da jeg våknet til en helt ny verden. Samtidig hadde jeg ingen betenkeligheter ved å velge den røde pillen da jeg fikk muligheten til å gjøre det. Den ble nærmest servert til meg på et fat, og sulten som jeg var på å få vite hva som egentlig foregår i verden, krøp jeg ivrig ned i «The Rabbit Hole.» Det var ingen som presset meg til å finne sannheten. Avgjørelsen ble tatt helt og holdent av meg sjøl.
har alltid vært nysgjerrig, og kanskje det er den egenskapen som var min drivkraft til å søke etter mer informasjon. For å være helt ærlig med dere, visste jeg så lite om verden. Til og med uttrykket «The Rabbit Hole» var ukjent for meg. Jeg har naturligvis hørt uttrykket før, men jeg visste ikke hva det betydde på et dypere plan. Jeg vil karakterisere meg som naiv og godtroende, i alle fall før oppvåkningen, med en grenseløs tro på det gode i menneskene. Dere som vet hva jeg snakker om vet at sånne egenskaper endrer seg når man slutter å spise de blå pillene. Den røde pillen endret meg, og det vil jeg alltid være evig takknemlig for; selv om det var beintøft å se sannheten. Jeg vil ikke påstå at jeg vet alt som går for seg i verden, men jeg mener at jeg vet en god del i alle fall.
I den forbindelse vil jeg bringe inn begrepet fri vilje, som jeg mener er et grunnleggende aspekt ved mennesker. Vi ble født som frie og levende mennesker, som betyr at vi er frie til å gjøre hva vi ønsker med livene våre. Det er ingen som kan tvinge oss til å gjøre noe vi ikke vil, fordi vi har fri vilje. Derfor vil jeg aldri tvinge deg til å gå ned i «The Rabbit Hole» uansett hvor mye jeg ønsker at du skal se sannheten.
I begynnelsen av min oppvåkning var jeg redd for min familie som valgte å ta «kvaksinene,» og jeg stod på for å overbevise dem om hvilken dårlig avgjørelse det var. I dag vet vi at de inneholder gifter, fordi det er så mange som får bivirkninger av dem. Det er også mange flere som har dødd pga. «kvaksinene» enn under svineinfluensaen. Da jeg ikke opplevde å bli hørt så trakk jeg meg, sjøl om det opplevdes smertefullt. Siden de har fri vilje, kan jeg ikke bestemme hva de skal gjøre med sine kropper. De må selv bestemme om de vil fortsette å ta den blå pillen, eller om de vil ta det andre valget, som innebærer å svelge den røde pillen. Valget er deres! Jeg kan ikke tvinge dem like lite som de kan tvinge meg til å gjøre noe jeg ikke vil.
HVA HADDE SKJEDD HVIS VI IKKE HADDE DEN FRIE VILJEN?
Vi er blitt opplært til å tro at vi ikke bestemmer over oss sjøl, og våre egne kropper. Denne indoktrineringen har foregått over lang tid, og over mange generasjoner. Derfor er det mange som tror at de har rett til å gjøre hva de vil med andre. De tror ikke på at vi er individer med rett til å bestemme over oss sjøl og egen kropp. Sjøl om jeg står som en bauta i meg sjøl, og har veldig god kontakt med min egen frie vilje, kan jeg også oppleve det som frustrerende noen ganger at enkelte mennesker faktisk tror at de kan gjøre hva de vil med meg.
Tenk på et scenario som dette:
Tenk at du får ikke lov til å bestemme noe som helst av livet ditt. Noen forteller deg når du skal stå opp, når du skal spise frokost, når du skal pusse tennene dine, når du skal kle på deg, når du skal gå ut av døra. Du får vite hvilken utdanning du skal ta, hvilken jobb du skal ha, hvilke aktiviteter du skal engasjere deg i, hvor mange barn du skal ha. Mange av dere lever på denne måten, fordi dere har gitt fra dere viljen til deres partner, og/eller en organisasjon, eller en arbeidsgiver. I tillegg har vi staten som har tatt på seg rollen som vår forelder, som bestemmer hva vi skal spise, hvordan vi skal ivareta oss sjøl, hvordan vi skal ta vare på økonomien osv osv. De har tatt på seg en formynderrolle; hvor mange av oss har gått med på at vi ikke vet hva vi gjør, og derfor behøver vi staten til å fortelle oss det.
Vi har gitt fra oss den frie viljen til noen andre, enten en partner, en arbeidsgiver, en organisasjon eller staten. Derfor vil jeg påstå vi kjenner veldig godt til hvordan det er å leve uten den frie viljen. Men det betyr ikke at den er borte. Vi har bare glemt at vi har den, og kanskje det er på tide å børste støvet av den, og lære hva det betyr å ha fri vilje.
Jeg kan ikke tvinge deg til å ta den røde pillen, men det betyr også at du kan ikke tvinge meg til å fortsette å ta den blå pillen. Vi kan ikke tvinge hverandre til å gjøre noe, fordi vi tror det vil løse alle våre utfordringer og problemer. Vi har den frie viljen, som også innebærer at det bare er oss sjøl som kan gjøre noe med våre egne utfordringer (ja, sjøl om det er en plandemi). Svaret ligger altså ikke «der ute,» men i oss, og spesielt inni oss, i vår bevissthet. Jeg tror alle svar er å finne i oss sjøl, som betyr at vi må revurdere måten vi tenker om staten. Er de virkelig våre foreldre? Det svaret overlater jeg til deg å tenke over.
