Visste du:
…at psykiatrien i Norge bruker mange milliarder hvert år, men til tross for det, har veldig dårlige resultater på behandling av pasienter? Kun rundt 23 % kommer tilbake til jobb
…at psykiatrien i Norge har kun en behandlingsmetode; medisin, som fører til alvorlige bivirkninger og avhengighet hos pasientene, men ikke tilfriskning? At de er mest opptatt av sykeliggjøring av pasienten, og ikke bruker terapeutiske behandlingsmetoder som kunne ha gitt bedre resultater?
…at det foregår massive overgrep av pasienter bl.a. gjennom utstrakt beltebruk, tvangsmedisinering, og isolasjon? Hvor er respekten for enkeltindividets behov?
…at de som prøver å slippe unna medisinering i institusjonen, blir tvangssprøyta?
…at det er ingenting å gjøre på institusjonen, bortsett fra å sove, spise og bli medisinert?
…at du MÅ medisineres i en periode når du er ferdig med psykiatrioppholdet? Du må ta obligatoriske blodprøver og slipper ikke unna. Hvis du ikke har tatt medisinen din, blir du tvangssprøyta
…at Bent Høie en gang tilbake i tiden lovet at alle skulle få velge medisinfri behandling?
…at i artikkel 8 i EMK står det at medisinbruk skal være forholdsmessig, men at psykiatere bruker medisin uansett, sjøl om det ikke er forholdsmessig?
…at WHO har bedt Norge og andre vestlige land, OECD land, om å endre metodene de bruker for sine pasienter, fordi de har så dårlige resultater; men at staten og de administrative i psykiatrien ikke er interessert i å lytte?
…at i Lappland, Finland, drar psykiatere hjem til pasientene, og har en behandlingsmetode som innebærer åpen dialog og ingen medisin med veldig gode resultater?
…at Israel og Sveits har «Soteria-hus», hvor det «prioriteres åpen kommunikasjon, respekt for individet, et bredt fokus på de menneskelige kildene til lidelse og forventning om bedring? (sjekk kommentarfeltet for info!)
Hadde jeg ikke visst bedre, ser det ut som at staten ikke ønsker at folk skal bli friske, men å gjøre dem avhengige av piller. I så fall, hvorfor er ikke Norge interessert i å gjøre pasienter friske? Psykiatrien i Norge er prega av fullstendig fravær av respekt for enkeltindividers behov. De må ta medisiner, sjøl om de ikke vil, altså blir tatt fra samtykkeretten til å bestemme over sin egen helse og valg av behandlingsmetode. Enten tar du medisiner frivillig, eller så vil de tvinge dem i deg. Det er fravær av valg.
Hvis du gjør opprør mot medisiner, blir du lagt ned i bakken og tvangsmedisinert, og satt på isolat. Hvordan hjelper det noen å bli isolert? Å ikke ha noen å snakke med? Hva skjer når man har medisiner i seg som man ikke tåler, og er låst inne?
Har pasienter noen de kan snakke med om hva som skjer i kroppen og huet sitt under oppholdet? Nei! Det er en skremmende mangel på medmenneskelighet og forståelse for pasientens utfordringer. På rommet er det ikke noe annet enn en seng, og kanskje et bord. Det er ingenting å gjøre. Du blir sittende alene med dine tanker og smerter. Hadde jeg havna på en psykiatrisk institusjon, så hadde jeg gått på veggen. Kanskje det er en av grunnene til at så få friskner til igjen.
Sjøl, så hater jeg at noen gjør seg til mine overformyndere og bestemmer alle mine skritt og handlinger. Jeg vet også at noen av dem som skriver åpent om statens overgrep på mennesker på sosiale medier, og gjør dem oppmerksomme på hva de gjør galt, blir tvangsinnlagt i psykiatrien.
Nok er nok! Vi må snu ryggen til statens tvangsregime på det norske folk. Det foregår overalt i samfunnet vårt, men vi behøver ikke å slutte oss til det lenger! Tia er også inne for å skifte fokus til større medmenneskelighet, samarbeid, og kjærlighet for hverandre. Det betyr også å slutte å stikke huet i sanda når vi ser urett mot andre enn oss sjøl. La oss starte nå!
Kilder:
https://www.madinnorway.org/2022/06/overlevere-av-tvangspsykiatri-saksoker-staten/
