Spørsmålet er stilt av Hans Eirik Olav, som bl.a. har skrevet boka «Farvel Menneske, som handler om den moralske, sosiale og økonomiske kollapsen vi opplever nå. Han ble for noen år tilbake utsatt for et justismord, og måtte sone 4 år i fengsel selv om han var uskyldig. Han kom ut fra fengselet i september 2020. Jeg følger han med stor nysgjerrighet, fordi jeg opplever at hans tanker er viktige, og har den ytterste respekt for hans virke.
I nyhetsbrevet den 18. august 2022, skrev han om justismordet av Eirik Jensen, bl.a. følgende:
«Enkelt sagt innebærer uskyldspresumsjonen at det er bedre at 20 skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt. Et justismord er m.a.o. et for mye. Vi gjør det fordi Kafka-prosessen mot Eirik Jensen, som ledet til en dom på 21 års fengsel står som det foreløpig siste grelle eksemplet på hva som skjer i et land hvor lovene ikke lenger beskytter menneskene fra overgrep begått av politi- og påtalemyndighet tillatt av et hemmelig todelt og fullstendig korrumpert domstolssystem.»
I nyhetsbrevet legger Hans Eirik ved PDF boka «Forrådt» som viser «…et avsindig rettssystem vi har tillat utenforstående private kriminelle interessegrupper etablere «rett under nesen» på det norske folk.» Pluss at han nevner en samtale han hadde med menneskerettsadvokaten Marius Reikerås, hvor rettsstaten og saken til Eirik Jensen blir diskutert.
Du får tilgang til nyhetsbrevet ved å klikke på linken her:
Samtalen med Marius Reikerås er lagt ved kilder nederst i innlegget.
En ting jeg opplever som svært interessant med det Hans Eirik skriver om, er at vi har «et todelt domstolsystem, dvs. det offentlige domstolsystem vi alle er kjent med, og et privat domstols system under dekke av Sikkerhetsforskriften med utplukkede ukjente og anonyme dommere som kan og sannsynligvis er håndplukket for å dømme i samsvar med den/de personer/interessegrupper – også disse ukjente og anonyme – ønsker.»
«Sånn sett er dette todelte domstolsystemet, som er «gjemt rett under nesen vår» en større fare for rettsikkerheten enn f.eks. en militærdomstol. I en militærdomstol kan prosessen være mer direkte og brutal enn i en sivil prosess, men offentligheten vet at militærdomstolen eksisterer, hvilke premisser den jobber etter og oftest hvem som er tiltalt.»
«I det norske todelte systemet opptrer den private delen helt uten at folk har kunnskap om dens eksistens og dermed helt uten innsyn for offentligheten, og verst av alt uten at den siktede eller offentligheten vet at den siktede befinner seg i en privat, hemmelig og anonymisert rettsinstans som dømmer den siktede slik de som har kontroll med denne domstolen ønsker. Den opptrer mer som en militær-junta, faktisk verre fordi den pretender å være åpen når den i realiteten er lukket og hemmelig.»
Er det håp for det norske demokratiet og den norske rettsstaten?
Med Hans Eirik’s egne ord:
«Antakelig må det en økonomisk, sosial, rettslig og samfunnsmessig kollaps til for at det skal skje. Korrupsjonen er institusjonalisert og gjennomgripende og av den grunn akseptert som helt normalt; alle plyndrer hverandre i et system hvor dommeren – staten – er den ivrigste pådriver og gjennom det sørger for at «makten bak makten» kan gjøre som den vil, enten du heter Fritz Moen, Per Liland, Viggo Kristiansen, Eirik Jensen, undertegnede eller alle de andre som har sittet eller sitter uskyldig fengslet, og som det norske folk av åpenbare grunner er forledet til å tro er skyldige.»
Jeg er helt enig med han. Det må en kollaps til for at vi skal få viktige endringer. Det gjenstår å se om den kommer, men håpet er der.
Kilder:
Samtale med Marius Reikerås og Hans Eirik Olav:
