I dag så jeg en video som handler om skam. Det var Max Lowen, UNN, som diskuterte temaet med ei dame som heter Rachel. De har begge en veldig tøff barndom og ungdomstid med seksuelle overgrep bak seg. Max mener at skam er iscenesatt av kabalen for å kontrollere oss, og det er jeg helt enig med henne i. Da hun snakka om sine smertefulle opplevelser, ble jeg minna på mine egne. Jeg har også en fortid bak meg med overgrep, men ikke fra min familie så det er klart.
Max ble seksuelt misbrukt av sin onkel i ulike situasjoner, pluss medlemmer av kabalen. Onkelen kalte henne for en hore, og påstod at det var henne som ønska å bli voldtatt. Flere ganger ble hun henta for å være hos kabal medlemmer hjemme hos dem. Hun hungret etter kjærlighet og oppmerksomhet. I begynnelsen var de alltid snille mot henne. De ga henne varm kakao for å få henne til å føle seg komfortabel og avslappa. Det var da torturen og voldtekten begynte. Max utvikla en følelse av skam og trodde det kanskje var hennes feil, fordi de var snille mot henne og hun responderte med engasjement. Det gjorde at hun fikk en forferdelig skamfølelse. Som hun sa i videoen: «I kind of made it happen, because I was so scared and needy so I would like them to hold me and I clinged to them.»
Sigmund Freud har en historie som ikke er så kjent. I 1900 årene begynte de å studere kvinner. De brakte dem på scenen, og kalte dem for hysteriske; et ord som betyr livmor (hysteria means uterus). De trodde at kvinner hadde rare problemer, fordi de hadde en livmor. Freud starta med å snakke med folk. Dette var første gangen en mann, en lege (de var alle menn på den tia) ville sette seg ned og faktisk lytte til hva kvinner hadde å si. Det var på en måte en revolusjon. Han starta med å snakke med dem og lærte etter hvert at kvinner hadde disse rare problemene, fordi de ble utsatt for seksuelle overgrep av sin familie. Han publiserte en artikkel og informerte befolkninga at han hadde oppdaga årsaken; at det ikke er livmoren, men at det er seksuelle overgrep som er problemet. Han kalte det «The Ideology of Hysteria.»
Når dette skjedde, bodde han i Østerrike. Han var en jøde. Etter publiseringa ble reaksjonen fra eliten formidabel. Han eksponerte jo elite familier som seksuelle overgripere. Max forteller ikke hvordan de reagerte, men Freud ombestemte seg angående årsaken til hvorfor kvinner blir hysteriske. Han sa: «No, no, no! That’s not true. What it is, is that children fantazise about having sex with their parents.»
Når jeg hørte dette, tenkte jeg på den tia jeg gikk på Norsk Institutt for Psykosyntese, og lærte om Freud. Han var med i pensumet. Tenk hvor mye indoktrinering vi er blitt utsatt for ved å lære om hans prinsipper. Det han sa den gangen, ble basis for pedofili i dag. De har grooma oss til å akseptere pedofili. Et godt eksempel er Pride, eller at de har satt ned den seksuelle lavalderen til 12 år, som er gjort av kabalen for å forsyne dem med barn de kan voldta. Ved å seksualisere barn blir mange barn ofre for kabalens stadige overgrep.
Det finnes vel knapt noen større løgn enn at barn ønsker å ha sex med voksne.
Jeg har sjøl følt på mye skam med tanke på min egen kropp. Da jeg ble utsatt for overgrepet, sa jeg ikke nei. Jeg tror jeg likte oppmerksomheten, og engasjerte meg. I mange år tenkte jeg mye på hvorfor jeg ikke sa nei, og følte på mye skam og skyld. I dag vet jeg at jeg ble manipulert og brukt av et menneske som var eldre enn meg.
Det er ikke bare seksuelt vi føler på skam. Vi skammer oss for alt mulig. For noen år tilbake ble jeg utsatt for kjærlighetssvindel. Jeg ble først grooma, og deretter manipulert til å sende penger til en mann jeg aldri hadde sett. Det ga meg en enorm skamfølelse, men jeg valgte å gjøre det motsatte av hva andre gjorde. Jeg gikk ut med min historie i media. Når trollet kommer ut så sprekker det, og det hjalp meg til å vokse på utfordringa. Skam er trolig den mest giftigste følelsen som finnes, fordi det bryter ned følelsen av hvem du er og ditt egenverd. Jeg skapte en nettside som het «Dating Svindel,» og begynte å skrive om fenomenet. Samtidig jobba jeg psykologisk med meg sjøl, for å heale meg. Det var i den tia jeg ble skikkelig godt kjent med hvem jeg er, og om grensene mine.
Jeg ble kontakta av mange som hadde blitt svindla, eller ville ha råd. Sjøl om det var en veldig slitsom periode, så ville jeg ikke ha gjort det annerledes. Ved å oute min historie i media, og lage en nettside om problematikken kjærlighetssvindel, var det ingen som hadde noe på meg. Jeg erkjente ganske enkelt at jeg hadde blitt lurt, og det tok brodden av de som prøvde å «shame» meg.
Derfor tror jeg på eksponering, fordi følelsen av skam forminskes da. Det er også derfor jeg ikke nøler med å skrive innlegg som gjør meg sårbar for andres kritikk. Jeg ønsker å være et forbilde for andre som ønsker å jobbe med skam og heale seg. Det er etter min mening akkurat det vi behøver, at skamfølelsen ikke blir holdt innestengt og skjult i hver og en, men kommer ut i det åpne. Bare på den måten kan vi heale oss sjøl og kollektivet.
Kilder:
UNN – United Network News. Det er abonnement på nettsiden:
https://www.unitednetwork.news/home
